Monday, 15 May 2017

Hvordan kritikken av Det Gamle Testamentet utviklet seg

Spinoza gjorde to ting. 1) Bibelen er produkt av menneskelig historie og evolusjon som må leses i lys av naturlig historie. 2) Filosofi og teologi må deles i to. Filosofi har med sannhet å gjøre, mens teologi har med moral å gjøre. 

Spinoza mente at autoriteten nå er å finne i mennesket som subjekt. Denne forståelsen er sentral i modernismen. Spinoza's mentor var Descartes. Om Bibelen var i konflikt med fornuften så var det Bibelen som måtte vike. Bibelens overnaturlige element måtte fjernes og en satt igjen med en religion som fremmer moral og veldedighet. 

Wette: Bibelen er ikke lenger en fortsettende historisk vitne om Gudommelig åpenbaring, men en kilde  til Israels religiøse historie. Bibelen ble altså historisk betinget til Israels religion. For Wette å studere teologi er å studere religion. Ved å studere religion så går enn inn i en romantisk verdsettelse av ulike religiøse grupper sine religiøse følelser av de gudommelige. Her kan en gjerne si at Wette var både en mann av Rasjonalismen og Romantikken. 


Boken tar videre for seg flere viktige navn som blant annet Welhausen og flere. Det interessante i utviklingen av kritikken av det Gamle Testamentet er epistemologien og forutsetningene som kritikken ble grunnlagt på.

Det er to ting som går igjen i denne boken som oppsummerer mye av innholdet.

GT er skrevet av mennesker samtidig som den er Gudommelig inspirert. Den gjør altså selv krav på å inneholde både en Gudommelig og menneskelig side (2 Tim 3:16).

Disse liberale kritikerene opererte veldig ofte innenfor et rasjonalistisk, deistisk og delvis naturalistisk livssyn. De er ikke det samme som å si at de ikke hadde viktige ting å si. Bibelen har en menneskelig del som må granskes og studeres. Men problemet med den liberale holdningen at den ikke får meg seg hele bildet. Den studerer ikke Bibelen fullt på egne premisser med Gud som subjekt. Det menneskelige er altså bra og viktig, men ikke alt.

Mark S. Gignilliat sier: The creaturely reality of the Old Testament is affirmed in the Christian tradition. It was written by people who were located in a specific time and place in history, even though identifying their exact temporal location is a challenge we at times cannot overcome, given the present literary shape of the material. The creaturely reality of the OldTestament provides some justification for the spadework that goes into background studies, literary-critical studies, historical analysis, and the host of other matters that fall under the umbrella of exegesis. The problem, however, is that Old Testament exegetical work is often reduced to these important nuts and bolts matters. The so-called "meaning" of the text is limited by its creaturely status and historical genesis in a way that the history of Christian reading of the Old Testament finds too hermeneutically limited. (Kindle Loc 3548)


I praksis betyr dette at en akademisk Bibel og en Skrift basert Bibel vil noen ganger være i strid fordi de starter med ulike forutsetninger. Å studere Bibelen innenfor et naturalistisk livssyn alene er å studere Bibelen på presist motsatt måte den var ment å studeres på. En begynner i feil ende og mister Bibelens viktigste budskap om Gud som åpenbarer seg til mennesker.

Første Korinter 2:14 gjør det klart at en person uten Gud Ånd kan ikke akseptere det som er fra Gud. Om vi tar dette verset på alvor så kommer vi til en konklusjon der vi kan lære to viktige ting.


1. Vi trenger ikke avvise arbeidet som er gjort av mennesker som har studert den menneskelige deler av Bibelen. Mye av dette arbeidet kan være verdifullt. Men dette er ikke tilstrekkelig i seg selv.

2. Vi må huske på at Bibelen er inspirert av Gud og at den først og fremst skal leses etter en er opplyst av Guds Ånd. Det er når begge disse punktene (Gudommelig og menneskelig) kommer sammen vi virkelig kan sette pris på Bibelen.

No comments:

Post a Comment