Friday, 3 February 2017

Theodore Dalrymple's beskrivelse av Livet på bunnen av samfunnet


Få er bedre kvalifisert til å forstå samfunnet enn legen og forfatteren Theodore Dalrymple. Han har jobbet med over 50,000 ulike mennesker på bunnen av det Engelske samfunnet samtidig som han er forfatter og er i kretser med liberale intellektuelle. Faren til Theodore Dalrymple var Kommunist, men han selv er konservativ. Dette var en usedvanlig tankevekkende bok av en god forfatter som beskriver virkeligheten som den faktisk er og ikke hvordan den burde være.

Dalrymple beskriver livssynet på bunnen i England. Han beskriver også hvordan liberale intellektuelle utnytter de fattigste for å selv få politisk makt. Livssynet på bunnen er ikke abstrakte teorier for Dalrymple, men en realitet han selv har erfart gjennom alle sine samtaler med de ulike menneskene han hjalp som lege. 

Ifølge Dalrymple så er det ikke miljøet som er ansvarlig for elendigheten men liberale intellektuelle som skaper hjelpeløse ofrer som ikke tror på personlig ansvar og som tror på sosial determinisme. Velferdsstaten gjør at fattige forblir fattige mens de politiske mektige beholder sin makt og blir betalt i stemmer ettersom de deler ut gratis goder. 

Det som går igjen i denne boken er viktigheten av personlig ansvar. Det er klare og tydelige fellestrekk i underklassen. De alle sine problemer på utvendige faktorer isteden for å selv ta personlig ansvar å forbedre sitt liv. Liberale intellektuelle forer opp under denne myten idet de hjelper underklassen å føle seg som offer isteden for å hjelpe dem å hjelpe seg selv til et bedre liv.

Theodore Dalrymple påpeker fellestrekk som går igjen hos underklassen og hos de liberale intellektuelle:

- Troen på Sosial og økonomisk determinisme. En tror en er et offer for omstendighetene uten mulighet til å forandre sin egen situasjon til det bedre. 

- Mangel på personlig ansvar

- Fri sex uten ansvar leder til familie kaos og annen elendighet. Å ikke se denne koblingen krever en intellektuell utdannelse og en dose uærlighet for å benekte. 

- Intellektuelle er ansvarlige for mye av denne negative utviklingen i underklassen. Årsaken til dette er at de opprettholder myter som fratar mennesker troen på personlig ansvar og muligheten for forandring.


Noen godbiter fra boken: 

- Here the Subliminal influence of Marxist philosophy surfaces: the notion that it is not the consciousness of men that determines their being but, on the contrary, their social being that determines their consciousness. (Kindle Loc 638)

- Without religious belief to imbue their existence with transcendental meaning from without, they can provide none for themselves from within. What, then, is left for them? Entertainment and personal relationships. (Kindle Loc 822)



- As a doctor working in the slum area with many immigrant residents, I see multiculturalism from the ground up, rather than from the theory down. And it is clear from what I see almost every day that not all cultural values are compatible or can be reconciled by the enunciation of platitudes. The idea that we can all rub along together, without the law having to discriminate in favor of one set of cultural values rather than another, is worse than merely false: it makes no sense whatever. (Loc 854)

- There is one great psychological advantage to the white underclass in their disdain for education: it enables them to maintain the fiction that the society around them is grossly, even grotesquely, unjust, and that they themselves are the victims of injustice. If, on the contrary, education were seen by them as a means available to all the rise in the world, as indeed it could be and is in many societies, their whole viewpoint would naturally have to change. Instead of attributing their misfortunes to others, they would have to look inward, which is always a painful process. (loc 1607)

- Men, even adolescent boys-think: and the content of what they think determines in large part the course of their lives. (Loc 2291)

- The squalor of England was not economic but spiritual, moral and cultural. (loc 2516)

- Yet nothing i saw (in Tanzania, Africa) neither the poverty nor the overt oppression, ever had the same deviating effect on the human personality as the undiscriminating welfare state. I never saw the loss of dignity, the self centeredness, the spiritual and emotional vacuity, or the sheer ignorance of how to live that I see daily in England. In a kind of pincer movement, therefore, I and the doctors from India and the Philippines have come to the same terrible conclusions: that the worst poverty is in England, and it is not material poverty but poverty of the soul. (loc 2586)


Kilder: Life at the Bottom by Theodore Dalrymple





No comments:

Post a Comment