Sunday, 18 December 2016

Evangelisk utvandring: Skriften, Katolisisme og Fornuften

Tiden  på Westminster Theological Seminary  har vært interessant. En av det viktigste tingene som er blitt tatt opp er spørsmålet om autoritet. I denne leksjonen (Her) så oppsummerer Scott Oliphint veldig godt hvorfor mange Evangeliske Kristne som studerte på Southern Evangelical Seminary under blant annet Norman Geisler valgte å bli katolikker.
 Jeg anbefaler å se videoen men om du ikke har tid så har jeg oppsummert og samlet de viktigste poengene i denne posten. Leksjonen til professor Oliphint er etter min oppfatning meget viktig for å forstå spørsmålet om autoritet.

 Ligger denne autoriteten i kirken (Katolisisme) Skriften (Protestantisme) eller fornuften  (mennesket) ? 

Et sitat fra boken, 'Evangelical Exodus', " From 2004-2014 over two dozens SES students, faculty and alumni have converted to Roman Catholicism".

9 forfattere som har tilkobling til Southern Evangelical Seminary og startet som Protestanter. Alle 9 konverterte til den Romersk Katolske Kirke og publiserte en bok om dette sammen. Mange av disse ble direkte opplært av Norman Geisler som er en av de mest kjente kristne apologetene. Hvordan kan det ha seg at såpass mange som fikk direkte opplæring av en dyktig apologet som Geisler og som studerer teologi på et Protestantisk teologisk seminar blir katolikker? Få er bedre kvalifisert til å svare på dette spørsmålet enn Scott Oliphint som selv vokste ble oppdratt i en streng katolsk familie. Han er også professor i apologetikk på Westminster Theological Seminary.


Oliphint beskriver Tre grunner i boken for konverteringen:

1. Dispensationalism (forfatterene sa at dette stemte ikke for dem)

2. Free grace theology. Lordship salvation. Fundamental så separarerer Jesus som frelser og ikke Jesus som Herre. Frelsen blir separaret fra helliggjørelse.

3. Skolen er dedikert til Thomas Aquinas.

4. Oliphint legger også til i en artikkel (nederst) at mangelen på kirkehistoriske emner på pensumet bidro til denne utvikligen.

Thomas Aquinas har som teologer flest en grå hatt. Ikke svart eller hvitt mener Oliphint. Thomas Aquinas har meget gode ting å si. Et geni i kirkehistorien. Han har også noen ting som er problematiske.  


Vatican 1868: If anyone says that the one true God, our creator and Lord cannot be known with certainty from the things that have been made, by the natural light of human reason: Let him be anathema. (Dette er en implikasjon av Aquinas sin teologi) Fornuften kan demonstrere i seg selv å vise at Gud finnes. Problem med Aquinas er at han begynner på feil sted. Han begynner utifra seg selv og ikke med Skriften.

For Thomas Aquinas: Since God is necessarily immutable, the relation of the creature to God is a real relation, whereas the relation of God to the creature is not a real relation.

- J Brower: If the relation of God to the world is not a real relation, but is only a relation of reason, then Thomas Aquinas view has, "The awkward consequence that things can be related even if their relations do not exist.

Problemet er når alt du tror må presses inn i måten vår hjerne tenker på, så blir fornuften fundamentet, årsaken isteden for et instrument. Arminianisme eskisterer av denne årsaken. Vi kan ikke aksepetere at vi ikke kan forstå Gud fullt ut. Arminianisme eksisterer fordi mennesket vil forstå alt om Gud. Gud blir satt i en boks. En kan gjerne si at denne teologien begynner med mennesket, mens Reformert teologi begynner med Gud.

Sitat: Rampant and facile appeals to the mysteries of the faith when paradox threatens is just anti-intellectualism in sophist drags. In contrast the defense of philosophical Arminianism arises in the context of full commitment to pursue understanding than to settle for appeals to mystery. (J. Kvanvig, Destiny and Deliberation)

Det må legges til i lys av dette at dette ikke er argument for å være anti-intellektuell. Reformert teologi har aldri hatt et rykte på seg å avvise fornuften, men har en lang intellektuell tradisjon der de har produsert store tenkere. Jonathan Edwards (kanskje Amerikas største tenker gjennom historien) og dagens Alving Platinga er to eksempler. Fornuften skal tas i bruk, men bør fungere som en tjener og ikke en autoritet. For å bruke Luthers ord, "Philosophy's role is ministerial, not magisterial".
Studentene beskriver selv i boken, "Evangelical Exodus" grunnene til at de konverterte til den Romersk katolske kirke:

1. Through  Norman Geisler we became Thomists. Works of Aquinas are assigned in far greater numbers than works of the Reformers.

2. For all the intended purposes saint Thomas Aquinas was the Seminary's Patron Saint.

3. At SES reason was on prominent display. No question of theology or morals were left untouched by the power of apologetic and rational demonstration.

4. We were taught that God's grace is cooperative, not merely operative (synergism, not monergism) As one professor put it, "God is not a divine rapist".

5. Even if arguments for the existence of God and Jesus resurrection succeeded, probability arguments that Christianity is true are not sufficient to ground Christian faith. I had been trained to think that faith was bound up with interferences in such  way that the arguments where what secured faith.

En kan gjerne stille spørsmålet: Om Aquinas er så god på filosofi hvorfor er da teologien hans feil?

Svaret på dette er ifølge studentene som konverterte: Reason as source can only lead to probability.

En annen student sier: One could object that the Catholic convert is in the same predicament as the Protestant, for he seems to be doing the same thing he accuses  the Protestant of doing, that is interpreting the Scriptures and then deciding that the Catholic church is interpreting the Scriptures correctly. In reality however, the Catholic convert is not is not doing what the Protestant does. The Catholic church does not ask converts to read the Scriptures and decide for themselves if Catholic teaching is true;  rather the Catholic church makes a historic claim that the interpretative authority she has is clearly evident from history.

Den Katolske kirke ber altså mennesker om å stole på kirkens autoritet. Ikke Sola Scriptura (skriften alene) men Sola Ecclesia (Kirken alene). Denne samme troen som Protestanter har til Bibelen har katolikker til kirken. 

Katolikkenes syn står i stor kontrast med hva Protestanter tror:

Filosof/Teolog Richard Muller sier: These early reformers statements concerning theological  presuppositions focus, virtually without exception, on the problem of the knowledge of God given the fact not only of human finitude, but also of human sin. The critique leveled by the Reformation at the medieval theologians presuppositions added a soteriological dimension to the epistemological problem. Whereas the medieval doctors had assumed that the fall primarily affected the will and its affections and not the reason and the Reformers assumed also the fallenness of the rational faculty; a generalized and pagan natural theology according to the Reformers was not merely limited to the non saving knowledge of God, it was also bound to idolatry. This view of the problem is the single most important contribution  of the early Reformed writers to the theological prolegomena of orthodox Protestantism. (Post Reformation Reformed Dogmatics Vol 1)
Bibelvers som bekrefter at intellektet er påvirket av synd:

Romans 8:7 The mind governed by the flesh is hostile to God; it does not submit to God's law, nor can it do so.
Den Reformerte posisjonen: 

Westminster Confession of Faith 1.4: For the authority of the Holy Scripture , for which it ought to be believed and obeyed, depends not upon the testimony of man or church, but wholly upon God (who is truth itself)  the author therefor; and therefore it is to be received, because it is the word of God.


John Calvin: It is utterly vain, then, to pretend that the power of judging Scripture so lies with the church and that its certainty depends upon churchly assent. Thus, while the church receives and gives its seal of approval to the Scriptures, it does not thereby render authentic what is otherwise doubtful or controversial … As to their question – How can we be assured that this has sprung from God unless we have recourse to the decree of the church? – it is as if someone asked: Whence will we learn to distinguish light from darkness, white from black, sweet from bitter? Indeed, Scripture exhibits fully as clear evidence of its own truth as white and black things do of their color, or sweet and bitter things do of their taste.


Mange tenker kanskje at dette er sirkulær argumentasjon. Skriften er sann fordi Skriften sier det. Dette er sant. Men all argumentasjon er sirkulær. All argumentasjon må begynne med en autoritet. Den katolske kirke mener kirken har rett fordi kirken sier det. Det samme gjelder de som har fornuften som autoritet. En er nødt til å begynne med autoritet som en forutsetter. Det er derimot svært gode grunner til å mene at Skriften er av Gud, men fornuften har likevel ikke autoritet til å avgjøre dette. Det har heller ikke den Romersk katolske kirke. Kun Gud gjennom sin Skrift har denne autoriteten. Dette kan virke forvirrende og det er derfor til hjelp å se på et sitat fra Geisler:

Norman Geisler: Presuppositionalists claim that the word of God is self-authenticating. It needs no proof. It is the basis of all other conclusions, but it had no basis beyond itself. But what they fail to see is that while all of this is true of the Word of God, nonetheless, it is not thereby true of the Bible. For there must be some evidence or good reasons for believing that the Bible is the Word of God, as opposed to contrary views. (Christian Apologetics, Journal 11, No 2 Fall 2013, p. 173)
For å sitere Oliphint: It is self authenticating because of the proof and the evidence. I am the authority to determine it. It is a midway between Roman Catholicism and Protestantism. Some people go back to Rome and some don't.

Her beskriver Oliphint problemet presist. Geisler påpeker fornuften som autoritet til å avgjøre disse tingene, men glemmer at fornuften er påvirket av synd. Dette er noe Skriften gjør veldig tydelig. Feilbarlige og syndige mennesker kan ikke ha seg selv som autoritet. Posisjonen til Geisler gjør at det virker som han argumenterer som om Adam og Eva aldri gikk gjennom et syndefall. Han argumenterer som om de fortsatt er i Edens hage upåvirket av synd. Dette er enkelt å greit ikke Bibelsk. Etter fallet ble mennesket preget av synd (inkludert intellektet). Nettopp derfor er det Skriften som vitner om sin egen autoritet.  

En oppsummering fra Westminster Confession (du finner Bibelversene under bekjennelsen).

Westminster Confession 1:5 On Holy Scriptures>:  We may be moved and induced by the testimony of the Church to an high and reverent esteem of the Holy Scripture.[10] And the heavenliness of the matter, the efficacy of the doctrine, the majesty of the style, the consent of all the parts, the scope of the whole (which is, to give all glory to God), the full discovery it makes of the only way of man's salvation, the many other incomparable excellencies, and the entire perfection thereof, are arguments whereby it does abundantly evidence itself to be the Word of God: yet notwithstanding, our full persuasion and assurance of the infallible truth and divine authority thereof, is from the inward work of the Holy Spirit bearing witness by and with the Word in our hearts.[11]

Van Til: On the surface it seems strange that the Reformed doctrine of Scripture should be charged both with irrationalism and with rationalism. And on the surface it also seem strange that the two seemingly exclusive charges spring form the same source, namely from evangelicalism. The root error of Evangelicalism, as noted earlier, it is ascription of a measure of ultimacy to man. This partly ultimate man only claims its, "rights" when it charges the idea of the absolute, self authenticating authority of Scripture with irrationalism, and when it charges the idea of the absolute, self-consistent God with irrationalism.
Det er mye en kan lære av dette. To fallgruver bør unngås først og fremst fordi de ikke er Bibelske. Fornuften som er viktig og Gudegitt skal ikke gis autoritet over Skriften men skal fungere i en tjenende rolle. En skal heller ikke sette sin lit til den katolske kirke og stole på dens autoritet fordi kirken sier det. Kirken er full av syndige mennesker og tar derfor ofte feil. Bibelen derimot er den eneste boken som er skrevet og inspirert av Gud selv. Løsningen blir da å starte med Gud gjennom Skriften. Vår teologi bør alltid begynne med Gud. Hele Bibelen fra begynnelse til slutt kan oppsummeres med at det handler om Guds storhet og menneskets svakhet. Løsningen er enkel. En teologi som begynner med Gud er Guddommelig og en teologi som begynner med mennesket er menneskelig. Det krever ydmyket å begynne med Gud som autoritet. Dette strider mot vår natur fordi vi vil være uavhengige både intellektuelt og ellers. Men desto mer nødvendig er det om vi vil produsere god teologi. Teologi betyr tross alt Guds lære. Læren om Gud fra Guds perspektiv, ikke læren om Gud fra mennesket sitt perspektiv.

Og igjen vil jeg si at dette er intet argument for å være anti-intellektuell. Kristne bør etter min oppfatning studere filosofi, vitenskap, historie og andre emner. At vi har Bibelske forutsetninger og at fornuften er gudegitt gir oss desto større grunn til å utforske universet som Gud har skapt.


(En ekstra kommentar angående kritikken som ble rettet mot Geisler. Personlig liker jeg Norman Geisler og synes mange av hans bøker og leksjoner er veldig gode. Kritikken er rettet mot en av hans metoder er ikke kritikk av han som person). 


Anbefalt artikkel av Oliphint: Her


Relevant Poster: