Sunday, 5 June 2016

Reformasjonen forandret Verden

La meg først anbefale McGrath sin bok nedenfor. Den er veldig god. McGrath er professor på Oxford og har ikke mindre enn tre doktorgrader. Han er spesialisert i vitenskap, teologi og kirkehistorie. Anbefaler alle hans bøker. Han skriver like godt som han tenker.



1. En bekreftende holdning til denne verden


En viktig historisk forskjell mellom Protestantismen og Katolisismen er holdningen til denne verden. Katolisismen har i likhet med Islam i større grad fokusert mer på neste verden. (Du finner veldig  gode refleksjoner rundt dette i denne boken: Her). Religioner som historisk har fokusert mer på himmelen enn jorden har ikke alltid gjort mye for å forandret denne verden til det bedre.

Teologen Herman Bavinck oppsummerer dette veldig godt:
Roman Catholic supernaturalism fails to keep this organic link between nature and grace. The result is a twofold conception of human nature and destiny along with a dualism of spiritual callings; the order of grace is elevated above nature, and all reality becomes sacred and profane depending on whether it has been sacramentally sanctified. Reality becomes holy only by an ecclesiastical act of consecration and is thus incorporated into the service of the church”. The Reformation changed this. Grace was not opposed to nature, but to sin. The result is that the gospel is not hostile to the world as creation, but to the world under dominion of sin. . (Bavinck, Herman. Reformed Dogmatics: Volume 1: Prolegomena. Baker Academic 2003. Loc 7329 Kindle)


Denne Katolske dualismen er attraktiv. Problemet var bare det at den beste teologien eksisterte i klosterne. Klosterne var også beklageligvis også stedet som var mest fiendtlig innstilt på å forandre verden. For Reformatorene så var det viktig å tjene Gud i denne verden. Presteskapet var ikke bare for de få lærde men for alle troende. Alle Kristne kunne nå tjene Gud i sitt yrke. En kan gjerne si at Reformasjonen tok det som var i klostrene og gjorde det tilgjengelig for folket. Dette var noe som igjen bidro til den Protestantiske arbeids etikken. 



2. Den Protestantiske Arbeids Etikken og Kapitalismen



Den Protestantiske arbeids etikken forandret verden. Alle samfunn i store deler av historien har sett på fysisk arbeid som degraderende. Dette gjaldt også kirken til tider. Munke ordenen som var startet av Benedictine var unntaket til denne regelen. Reformasjonens avvisning av skillet mellom hellig og sekulær orders kombinert med presteskap for alle troende forandret dette. Hver troende kunne tjene Gud i sitt arbeid.            
                                                                         Alister McGrath sier: 

It is no accident that those regions of Europe which adopted Protestantism soon found themselves prospering economically, a spin-off, rather than an intended and premeditated consequences, of the religious importance attached to work. 

Tidligere arbeidet mennesker for å leve, nå levde mennesker for å arbeide. 


Max Weber i sitt verk ‘The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism’ said that the Protestants sects saw industry as thrift as a new kind of hard-working godliness. Tireless labor was a sign that you belonged to the elect. (sitert fra: Ferguson, Niall Civilization: The West and the Rest. Penguin Books 2011. p. 261)

Mange er uenige med Weber, men den tidligere Harvard historikeren David Landes var enig. Han mente at Protestantiske handelsmenn spilte en viktig rolle i handel, bank og industri. Han legger også til at doktrinen om utvelgelse (Kalvinisme) kunne ha ledet til fatalisme. Isteden så hadde det motsatt effekt. Beviset på at en var utvalgt var ens livsstil. Dette gjorde at Protestanter jobbet enda hardere for å vise at de var utvalgt. (Landes, David. The Wealth and Poverty of Nations: Why some are so Rich and Some So Poor. W.W Norton & Company 1999. Loc 3109 Kindle)

Den Katolske kirke så på samling av kapital som syndig. Under Kalvinismen så ble dette sett på som prisverdig.

Det er viktig å huske at handelsmenn og pengenelånere har gjennom store deler av historien blitt sett ned på av omtrent alle. Calvin spilte en viktig rolle i å forandre dette.

Alister McGrath says, “Usury finally came to be regarded as acceptable. It remains an integral aspect of modern Western culture, and Calvin’s role in bringing about such a change of opinion - whether this is seen as progressive or regressive - needs to be recognized.” 

Denne etikken, forståelsen av utvelgelsen, godkjenning av lån og handel sammen med  forståelsen av arbeid la grunnlaget for kapitalismen. Det er viktig å ha i minne at denne kapitalismen handlet om hardt arbeid, god moral, sparing, og reinvestering. En gjorde alt for Guds ære. Dette var en kapitalismen grunnlagt på Bibelske verdier. Dette står i kontrast til dagens kapitalisme som er totalt ribbet for moral og etikk. Det frie markedet har fungert veldig bra nettopp fordi de var bygget på Jødisk-Kristne verdier. Uten disse verdiene så kan kapitalismen lett utvikle seg til å bli et monster.


3. Reformasjonen og Vitenskapen



Vi blir jevnlig fortalt at kirken har vært imot vitenskapen gjennom hele middel alderen. John William Draper (History of the Conflict Between Religion and Science 1874) og Andrew Dickson White (The Warfare of Science with Theology in Christendom 1896) foret denne myten. Idag har heldigvis en generasjon av historikere vist at dette ikke er tilfellet. Den Katolske kirke bidro enormt til vitenskapen ved å opprette universitetet (her). Katolisismen bidro til vitenskapen ved å opprette universitetet og ved å produsere mange store naturvitere (Les Rodney Starks). Høymiddelalderen var en spesielt intellektuell periode for kirken.

Men til tross for at den katolske kirke har bidratt med mye til vitenskapen så finnes det forskjell mellom Protestantismen og Katolisismen. Hvordan de tolket Bibelen påvirket disse tingene. McGrath bekrefter blant annet at bidraget til fremveksten av vitenskapen er mye takket være Protestantismen.

I middel alderen så var Bibelen gitt symbolsk mening. Allegoriske tolkninger var favoriserte foran bokstavelige. Luther og Reformatorene var fullt klart over symbolske og åndelige meninger i tekstene men la større vekt på bokstavelige og historisk lesning av Bibelen. Protestanter la ved dette bidro til fremveksten av moderne vitenskap. Protestanter hadde også et negativt syn på bilder. Dette virket også å gjelde for den naturlige orden der den symbolske betydningen ble strippet. Dette igjen boosted empirisme. Dette gjorde at naturlige objekter i større grad ble utforsket vitenskapelig. Denne, "Desacralization eller Disenchanetment" har blant annet blitt studert av Peter Berger og han konkluderte at Protestantismen la grunnlaget for moderniteten.

Calvin bidro også til vitenskapen idet han la vekt på Guds visdom og verk som en kunne se ved å studere Guds natur og hans orden. McGrath peker sier også at denne grunnleggende motivasjonen for vitenskapelig studie av naturen har siden den gang gjennomsyret Protestantismen. Calvin avviste bokstavelige tolkninger som ville være destruktive for vitenskapelig undersøkelse. Hans teori kalt, "theory of accomodation" spilte en viktig rolle her. Han mente at Bibelen var skrevet til sin opprinnelige hørere. Bibelen burde bli forstått deretter.



4. Reformasjonen og Politisk Tenkning



Quentin Skinner i sin bok, "The Foundation of Modern Political Thought" sier at Reformasjonen og spesielt Kalvinismen spilte en viktig rolle i å utvikle en forandring fra middel alderens verdens orden  orden som var naturlig og evig til en moderne orden som var grunnlagt på forandring. Middel alderens livssyn var statisk og din posisjon i samfunnet var betinget av fødsel og tradisjon. En kunne ikke lett forandre sin situasjon. Kalvinismen bidro til en ideologi av forandring der individets posisjon i verden var avhengig av egen presentasjon.

Kalvin mente også at konger og autoriteter burde bli utfordret og fjernet om de ikke praktiserte sin autoritet korrekt. Tyranny må bli motstått fordi Gud er den øverste autoritet. Disse ideene ble utviklet videre av Francois Hotman, Franco-Gallia, Theodore de Beze Droits des Magistrats, Phillipe Duplessis Mornay Vindiciae contra Tyrannos. Ideen om å gjøre opprør mot etablerte autoriteter som ikke følgte Gud hadde stor innflytelse. Samuel Rutheford og John Goodwin (Engelske revolusjonen) og John Witherspoon i den Amerikanske Revolusjonen). (John Coffey anbefales for mer om dette). Denne typen tenkning motiverte også John Knox i stor grad til å Reformere Skottland. 


Kilder: Reformation Thought by Alister McGrath: Her. John Coffey sine bøker anbefales også.
Du finner mesteparten i boken. Noen av refleksjonene la jeg til fra andre studier.


No comments:

Post a Comment