Sunday, 13 March 2016

Kristendommen og filosofiens rolle

Hva er forholdet mellom filosofi og teologi? Hvordan bør disse forholde seg til hverandre?
I boken, "Christianity and the Role of Philosophy" så svarer professor i apologetikk Dr. Oliphint på disse spørsmålene. Det er fire måter disse kan forholde seg til hverandre på.

1. Filosofien styrer teologien. Fordi filosofien beskriver hele virkeligheten så bør den også beskrive rollen til teologien. Herman Dooyeweerd er kjent for denne posisjonen.

2. Filosofien bør integreres med teologien. Thomas Aquinas argumenterte for at en kunne ha kunnskap om Gud ved hjelp av fornuften alene. Naturlig teologi er noe alle kan praktisere så lenge de har de rette verktøyene tilgjengelige. Spesiell åpenbaring er der for å fylle opp tomrommet som den naturlige teologien ikke kan gi svar på. Dette har kanskje vært det mest dominerende synet gjennom kirkehistorien. Dette er spesielt utbredt i den katolske kirke. Filosofien blir her ofte brukt som en erstatning for teologien med hensyn til fundament for å snakke om Gud.

3. Filosofi er teologi. John Scotus Erigena var kjent for dette i middel alderen. Denne metoden gir fornuften all autoritet. Spesiell åpenbaring blir ikke gitt noen autoritet.

4. Filosofien underlegges teologiens autoritet. All filosofi skal underlegges Bibelens autoritet. Dette er en posisjon som den Reformerte kirke er kjent for. Dette er også den posisjonen som etter min oppfatning er mest Bibelsk.



Hva er filosofiens principium cognoscendi? (prinsippet for kunnskap). Hvor henter filosofien sin autoritet fra? Svaret er fornuften alene. Fornuften er altså forutsetningen filosofien begynner med. En godtar altså svarene filosofien gir på samme måte som en godtar logikkens lover. Men hvor kommer disse lovene fra? Er de evige uforanderlige lover?

Teologien gir et annet svar. Den grunnleggende forutsetningen er Gud. Han er kilden til hvordan vi forstår alt. Han skapte alt, opprettholder alt til sin ære. Han er grunnlaget, forutsetningen som rettferdiggjør teologien og alt annet. Fundamentet for teologien er Guds åpenbaring (både spesiell og generell åpenbaring). Prinsippet for kunnskap er Guds åpenbaring. Teologien kan bli praktisert fordi alt Gud har gjort. Den eneste måten å forstå Gud på er gjennom hans åpenbarte ord som er grunnlaget for teologien.  Det er altså teologien, og ikke filosofien som er fundamentet.

Rollen til filosofien bør derfor underlegges teologien. Fornuften bør forstås med hensyn til Guds spesielle åpenbaring. Fornuften er ikke nøytral og bør ikke løsrives fra det den Bibelske åpenbaringen. For å bruke Luthers ord, "Philosophy's role is ministerial, not magisterial". Filosofiens rolle er å tjene, altså ikke å regjere over teologien. Guds ord må altså definere fornuftens egen status.

Romerbrevet 8:7 gjør det tydelig at sinnet er fiendtlig innstilt til Gud, og at det naturlige mennesket ikke kan forstå de åndelige (1 kor 2:14). Om vi forblir i syndene så er vi døde (Efeser 2:1). Filosofiens rolle kan altså ikke bli fullført før fornuften selv blir forløst i Kristus.

Filosofi som løsrives fra Bibelsk åpenbaring ender opp i dårskap. Dette gjør Paulus tydelig i 1  Korinterbrevet 1:19-21. Verden ble ikke kjent med Gud gjennom visdom. Verdens visdom er i direkt opprør mot Gud. Det er korsets dårskap som er er Guds sanne visdom. Filosofi som begynner uten korset vil bli ødelagt og undergrave det den prøver å oppnå.

Paulus gjør det også tydelig at syndens tilværelse og kraft for alle som forblir i Adam er dårskap (Rom 1:21). Om filosofien søker å elske visdom og prøver å finne denne visdommen utenfor Kristus så er dette dårskap. Intellektet er påvirket av synd og trenger i likhet med resten av mennesket å gjøres helt i Kristus.

Den store teologen Turretin har flere forslag hvordan filosofien kan være nyttig:

1. Turretin: It serves as a means of convincing the Gentiles of preparing them for the Christian faith... So God wishes us to apply all the truths of the lower sciences to theology and after rescuing them from the Gentiles (as holders of bad faith) to take and appropriate them to Christ who is the truth, for the building of the mystic temple; as formerly Moses enriched and adorned the tabernacle with the Egyptian gold, and Solomon procured the assistance of the Sidonians and the Syrians in building the temple.

2. Filosofien er også et vitnesbyrd av de tingene vi ser i naturen. Den naturlige åpenbaringen
kan forsterke det vi ser i den spesielle åpenbaringen. Både spesiell og naturlig åpenbaring åpenbarer Gud og forteller viktige sannheter om Han.

3. Filosofien kan hjelpe teologien til å skille mellom og å klargjøre sannhetene vi finner i Skriften og i Guds åpenbaring generelt.


Feil mange ofte gjør med hensyn til teologiens forhold til filosofien


1. La ikke filosofien overstyre sannhetene i Guds ord.

2. Det er viktig å ikke la falske filosofiske lærer bli introdusert i teologien slik at Skriften blir undergravd. Feks Aristotle mente at verden var evig og dette ble importert inn i teologien og forsvart som en teologisk sannhet. Bibelens skapelse 1 Mosebok 1:1 gjør det tydelig at Gud universet ikke er evig men skapt med en begynnelse.

3. Turretin: When philosophy assumes to itself the office of a master in articles of faith, not content with that of a servant (as was done by the Scholastics who placed Aristotle upon the throne and by the Sicilians who would not admit the doctrines of the Trinity, of the incarnation, etc. because they did not seem to be in accordance with the principles of theology).

4. Turretin advarer også mot nye begrep og konsepter som blir introdusert i teologien.



Konklusjonen er derfor å underlegge filosofien under Bibelens autoritet. Alle kristne bør studere filosofi, men samtidig ha en rett balanse. En bør unngå anti-intellektuelle holdninger samtidig som en må unngå å filosofere bort teologien. Filosofi er et veldig nytt redskap, og om den
blir brukt korrekt så kan den være veldig effektiv. Om den derimot blir brukt feil utenfor Guds autoritet så kan filosofien ende opp med å undergrave det den prøver å oppnå. La oss derfor elske Gud av hele vårt sinn/intellekt (Lukas 10:27), være klar til å svare på vanskelige spørsmål (1 Peter 3:15) samtidig som vi ikke tapper korset for sin kraft (1 Kor 1). Dette gjøres ved å la Bibelen være vår autoritet.


- Blaise Pascal said that those who sought God apart from Christ, and went further than nature, would fall into atheism and deism. It has been said that no on doubted the existence of God until the Boyle lectures undertook to prove it.





No comments:

Post a Comment