Sunday, 27 December 2015

Kristendommen og Dødens Kultur

Om det er en ting både Jødedommen og Kristendommen har lagt vekt på så er det å sette livet foran døden. I GT så finner du et av de mest kjente versene, “Jeg har idag satt foran dere livet og døden. Velg da livet. (5 Mosebok 30:19)

Det er viktig å huske på at Mosebøkene er på mange områder en avvisning av Egyptiske verdier som la vekt på døden. Egypt sin bibel var de dødes bok og de største monumentene var pyramidene som var gigantiske gravkammerer. I noen tilfeller ble også levende mennesker begravd med faraoene. Mosebøkene har som mål å avvise det som kobler en til døden. Mosebøkene avviser alt Egypt stod for. I Mosebøkene finner du flere lover som sier at Israelske prester ikke kan komme i kontakt med de døde. I omtrent alle religioner på den tiden så var prester sin viktigste oppgave å være i kontakt med de døde. Mosebøkene skiller livet og døden og legger vekt på livet. Presten sin oppgave er å sette livet foran døden. Dette måtte gjøres med å separere Egyptiske verdier med Israelske verdier.



Noen eksempler: Praktiserende Buddhister sørger ikke når deres nærmeste dør. I Jødedommen var det vanlig å sørge 7 dager. I NT: Når Jesus så Lazarus død så ble han sint. Han ble sint fordi døden er fæl og ikke noe positivt. I Bibelen så var ikke døden en del av den opprinnelige skapelsen men kom etter fallet. Død er unaturlig, mens livet er naturlig. Døden et avvik som kom etter fallet. Det er ikke slik ting skal være.

Et annet eksempel i Mosebøkene som skiller død og liv er at en kvinne som menstruerer ikke kan ha sex med sin mann. Dette er fordi menstruasjon representerer død og sex som representerer livet. Det samme gjelder loven om å ikke spise melk med kjøtt. Kjøtt representerer døden og melk representerer livet. Dette var ment som fysiske påminnelser at Israelittene ikke skulle være slik som Egypt der de kom fra. De ble fridd fra en kultur som feiret døden og Gud gav dem en kultur som feiret livet. De er skapt i Guds bilde satt til side til å representere Gud på best mulig måte. Det var derfor viktig at de hadde lover og verdier som minnet dem på at dette. Gud er skaperen av liv og  disse lovene var derfor ment for både påminnelse, helliggjørelse og feiring av livet isteden for døden.



Jødisk-Kristne verdier har gjort Vesten om til en kultur som setter livet foran døden. De siste hundre årene har sekulariseringen av Vesten gjort at vi i mye større grad har skapt dødens kultur og avvist en kultur som feirer livet. Vi har blant annet Princeton etikeren Peter Singer som argumenterer for at du kan drepe levende barn under visse omstendigheter. Mange dyrevern organisasjoner fremmer også et livssyn der mennesker har lik verdi som dyr. Abort er jevnlig praktisert. Selvmord er også mye mer utbredt enn før.

Abort, selvmord, barnedrap, og gladiatorkamper der mennesker slaktet hverandre for underholdningens skyld var vanlig i Romerriket. Verken romerne eller grekerne hadde religioner som la vekt på livet slik Kristendommen gjorde. Alt dette ble bedre ettersom Kristendommen fikk mer innflytelse. Mennesket er skapt i Guds bilde og Jesus døde for hvert menneske. Dette gjør mennesket unikt og verdifullt. De Jødisk Kristne verdiene er gjennomsyret av slike verdier som legger vekt på livet. I dag er mye av dette reversert. Vi er i stor grad på vei mot å skape dødens kultur akkurat som Egypterne. Vi må tilbake til de de Jødisk-Kristne verdiene om dette skal bli reversert.

No comments:

Post a Comment