Sunday, 3 May 2015

Sekulær Liberalismen er vår nye Religion

Dr. Benjamin Wiker har skrevet en svært god bok om vår nye religion. Den nye religionen er sekulær liberalismen. Benjamin Wiker fokuserer mest på Usa men svært mye av det han skriver beskriver også situasjonen i Europa og ikke minst Norge. At det har foregått en sekularisering de siste hundre årene er det få som fornekter. Etter 1960 så begynte fruktene å manifestere seg i kulturen vår. Benjamin Wiker gjør en veldig god jobb med å vise hvordan denne utviklingen skjedde.

De siste hundre årene har blitt plaget av politiske ideologier som har vært veldig destruktive. Nazismen, Fascismen og Kommunismen kan alle beskrives som pseudo religiøse politiske ideologier. Forfatter, radio talkshow host, og formidleren Dennis Prager forteller om sin tid på Columbia University og hvordan Kommunismen ofte ble kalt, "secular messianism". Karl Marx har ofte blitt beskrevet som en sekulær Messias og Kommunismen har blitt beskrevet som en Kristen vranglære. Etter jernteppet falt så mistet Kommunismen sin troverdighet blant mange. Den ble modifisert og inntok nye former som manifisterer seg i den moderne sekulære liberalismen. Ifølge Benjamin Wiker så er sekulær liberalismen fem hundre år gammel og har som mål å fjerne kirken og erstatte den med mektig stat. Frihet fra Kristendom definerer sekulær liberalismens politiske mål. For å forstå den moderne utviklingen så må vi gå tilbake i historien.

Skillen mellom stat og kirke er noe vi har fått fra Kristendommen. I Romerriket ble det vanlig å tilbe keiseren. De som hadde politisk makt hadde også religiøs makt. Egentlig kan en si at den med makt hadde rett til å bestemme sannhet og hva som var godt og ondt. Det fantes ingen standard over keiseren som staten kunne kritiseres på. I Kristendommens så har det alltid vært skille mellom stat og kirke som to ulike institusjoner. Jesus sa selv at en skal gi til keiseren det keiseren er, og til Gud det Gud er. Grunnen til dette skillet er at staten ikke skal gjøre kirken korrupt og at kirken ikke skal gjøre staten korrupt. Kirken skal ikke bli verdslig og staten skal ikke bruke kirken til å oppnå politiske mål. Denne læren har alltid vært en del det nye testamentet. Dette til tross for at den i perioder har fungert mindre optimalt og andre ganger mer optimalt. Dette skillet finner du verken hos Grekerne, Romerne, Jødedom, Islam, Hinduisme, Buddhisme, Vikingene eller Japansk Shintoisme. Det er kun i det nye Testamentet (med røtter i GT) du finner denne revolusjonærende læren. I mange religioner så ble den øverste lederen ofte sett på som en gud. Det forekom også i ateistiske kommunistiske regimer at lederen ble tilbedt. I Kristen tenkning som har dype røtter i GT så er Guds lov over menneskenes lov. Ingen kan kreve å være Gud. Profetene ofret også sine egne liv for å kritisere kongene fordi det var en øvre standard å kritisere dem ved. En moralsk standard som var over både stat og keiser. En standard som var basert på Guds lov.

Kirken har ansvar for menneskets sjel og staten har ansvar for menneskets kropp. Dette skaper en ansvarlighet og gir mulighet for profetisk kritikk. Den sekulære liberalismen har som mål å bli kvitt forståelsen av at mennesket har en sjel med å forkynne en materialisk virkelighetsforståelse som vil bli kvitt skillet mellom prest og konge. Da kan kongen være prest og moral blir relativisert. Den øverste moralen blir til den øvereste lederen og han blir nærmest sett på som en frelser. Det var nettopp dette som skjedde under Kommunismen.

Machiavelli var kanskje den første som fant opp den sekulære staten og dens kirke med hensyn til hvordan vi har forstått dette i moderne tid. Machiavelli mente at staten skulle ekskludere kirken fra kulturell innflytelse slik at kirken kunne tjene staten. Machiavelli mente at prinsen blir fri om han frigjør seg for tanken om at han har en sjel. Dette vil frigjøre han fra grepet Kristendommen og moralen har på hans atferd. Han er frigjort fra den neste verden. Prinsen bør ha en materialistisk virkelighetsforståelse som gjør at han kan styre mer effektivt uten å være bundet av tanken om en straff i etter døden. Sekularisme ifølge Machavelli er ikke for folket men for prinsen. Religion skal brukes av prinsen til å kontrollere folket. Dette er første steget mot en etablert statskirke. Boken til Machiavelli var ikke tiltenkt å være en bok for folket men kun skrevet til eliten. Om læren om sjelen forsvinner så er det ikke lenger behov for noen religiøs autoritet, men bare en politisk autoritet. All makt kan være i en institusjon. Machiavellis råd var å etablere en sekulær kirke.

En kirke som lignet på Kristendom men som var definert av sekularisme. En viktig ting å huske på er at Machiavellis bok om prinsen ble skrevet før Reformasjonen startet av Luther. Den ble skrevet fem år før Luther startet sitt reformasjons arbeid. Det er derfor helt feil at forslaget om en sekulær stat kom som et resultat av senere religionskriger. Machiavellis forslag handlet om å at han ville tilbake til det hedenske Romerriket. Machiavellis kritikk var ikke at Kristendom ledet til krig, men at Kristendommen ledet folk bort fra krig. Machiavelli mente at Kristendommen hadde gjort mennene svake. Kristendommen er dårlig fordi den undergraver statens makt.

Bøkene til Machiavelli ble lest blant elitene i Europa både før og etter Reformasjonen. En skal lure på hvor den egentlige inspirasjonen for krig egentlig kom fra. Kom den fra Jesus som var pasifist eller Machiavelli som hedret volden i gamle Romerriket? Det burde vært åpenbart for de som har lest det nye testamentet at ingen blir oppmuntret til krig av verken Jesus eller Paulus. Machiavelli levde under Renessansen men kom til en helt annen konklusjon enn feks Erasmus og Thomas More som underordnet Gresk og Romersk lære under Kristendommens sannhet. Læren om en sekulær stat som definerte kirken startet med Machiavelli. Det er veldig viktig å forstå at dette var skrevet før religionskrigene startet. Denne utviklingen fortsatte med Thomas Hobbes.


Thomas Hobbes var utvilsomt en ateist og materialist. Han forsto også at en rendyrket materialisme var nødvendig for å ta makten fra kirken og gjennomføre en sekulær revolusjon. Lojalitet til paven eller til Bibelen over sivile tjenere betydde at lojaliteten ble delt. Guds rike trumfet den politiske kongen. Hobbes ville kurere dette. I sitt verk (Leviathan 1651) beskrives han sin filosofi.  Hobbes skrev denne på midten av 1700-tallet under den Engelske krigen. En religion som ikke var underordnet staten kunne utfordre kongen og derfor føre til opprør og sivil krig. Hobbes mente at problemet var at kristne gjorde opprør mot staten. Alt som utfordret kongens makt måtte bli knust. Hobbes ville kvitte seg med den åndelige virkeligheten fordi dette ville ta makten fra kirken. Hobbes gjør det tydelig at materialisme implikerer totalitært styre fordi ingenting er over staten. Materialisme er den ultimate kilden til totalitære regimer fordi de krever totalt underordning av folks liv. Hobbes mener også at en moralsk standard enten fra Gud eller naturen må ødlegges. Materie er verken godt eller ondt det bare er. Hobbes mener at doktrinen om synd må fjernes fordi den er grunnleggende for å forstå rettferdig og urettferdighet. Hobbes fokuserte på naturlige rettigheter og ikke naturloven. Hobbes fikk inspirasjon fra Democritus, Epicurus og Lucretius som var materialister og avviste Plato, Aristotles, Cicero og Stoics som fokuserte på den udødelige sjelens skjebne. Kristne har gjennom historien gjort presist det motsatte (de fokuserte på naturloven i likhet med Plato, Aristotles, Cicero, Stoics). Hobbes favoriserte de tidlige filosofene som kristne hadde avvist og avviste de som kristne hadde godkjent. Hobbes var mer tydelig enn Machiavelli og flyttet seg enda lenger bort fra alt som var kristent i en klarere materialisme.

Spinoza har av noen blitt kalt den moderne faren av moderne liberalt demokrati. Spinoza var en Jøde som ble bannlyst fra de Jødiske felleskapet på grunn av sine radikale ideer. Spinoza godkjente materialistisk monoisme. Han har blitt kalt den mest Machiavellian av de moderne politiske filosofene. Hobbes hadde stor innflytelse på Spinoza. Spinoza mente at Gud var ett med naturen. Dette ligner en slags panteisme fordi det fines ingen dualisme der ånd og materie er delt. Med Spinoza så får vi en slags stat som er en kirke. En stat som tilber seg selv. Spinoza beskrev en pyramide. 1) En liten elite med rasjonelle, intellektuelle og filosofiske mennesker på toppen. 2) En middel klasse med naturvitere, eksperter men ikke på samme nivå som eliten. 3) Vanlige ignorante mennesker som blir ledet til overtro og irrasjonalitet. Den filosofiske eliten på toppen skal styre over resten. Problemet er at Kristendommen har snudd ting opp ned. De irrasjonelle er de som styrer over de rasjonelle. Den filosofiske eliten må overta samtidig som de må transformere kirken til å bli et instrument av den sekulære liberale staten. Spinoza ville at Bibelen skulle bli rekonsturert med å fornekte mirakler. Spinoza var en av de aller første som begynte med denne typen Bibel kritikk. Målet var å sekularisere Bibelen. Om Gud blir ett med naturen så kan Bibelen bli ribbet for overnaturlige fenomener. En kirke ribbet for åndskraft er det Spinoza ville ha.

Niebuhr: "A God without wrath brought men without sin into a kingdom without judgment through the ministrations of a Christ without a cross".

I likhet med Hobbes så mente Spinoza at det ikke fantes objektiv moral. Dette begrunner han utifra sin panteistiske virkelighetsforståelse. En liberal kirke er statens beste allierte. Dette er en kirke som er styrt og definert av en sekulær liberalisme. 


Rousseau hadde en enda mer radikal liberalisme. I motsetning til Machavelli, Hobbes og Spinoza så er Rousseau den første som mener at ingen form av Kristendom er forenelig med den nye sekulære verdensordenen. Det vi trenger en er en sekulær religion med egen moral, egne dogmer og egen trosbekjennelse. Rousseau radikale ideer hadde stor innflytelse på den Franske revolusjonen som endte opp i et blodbad. Rousseau ville viske bort hele Kristendommen. Han skapte derfor en ny historie om Edens hage, en ny Adam og en ny Eva. Mennesket er ikke skapt i Guds bilde men et fordervet dyr. Troen på Gud er unaturlig ifølge Rousseau. Verken privat eiendom eller ekteskap finnes i Rousseaus Edens hage. Mennesket er godt og trenger ingen bud eller regler. Sivlisasjonens utvikling gjorde at mennesket mistet sin naturlige godhet. Rosseau er også for fri sex. Den seksuelle revolusjonen etter 1960-tallet fikk mye inspirasjon fra Rousseau. Denne liberalismen vil gjenopprette Edens tilværelse gjennom teknisk og politisk makt. Det gode skal oppnås gjennom staten. Rousseau innser at en mektig stat står i kontrast til hans frie Eden. Staten er derfor unaturlig men må brukes for å skape den opprinnelige tilværelsen i Eden. Det er unaturlig ta vare på barn og derfor må staten overta denne oppgaven. Velferdsprogrammene skal gi mannen den friheten han hadde før sivilisasjonen ble utviklet. Familien er kunstig og derfor er ødleggelsen av familien frigjørende. Liberale vil bli kvitt Kristendommen slik at de kan bli kvitt Kristendommens innflytelse i det offentlige liv. Det er helt naturlig at disse ideene leder til Kommunisme og Sosialisme.

Rousseau lovpriste også den Romerske Republikken og dens millitære makt. Den harde liberalismen som fikk sitt utspring i den Franske Revolusjonen var et barn av Rousseau og et barnebarn av Machiavelli. Det samme gjelder den romantiske nasjonalismen av både Fascismen og Nazismen som hadde røtter i før gamle Italia og Roma (før kristne) kulturer som Rousseau selv lovpriste. Den harde liberalismen som Rosseau selv omfavnet lovpriste Sparta og Teutonic stammene og Romas republikk. I den mildere versjonen omfavner Rousseaus Eden. Begge versjonene avviser Kristendommen. Målet til den liberale politikken idag er å gjenskape Rousseaus paradis der mennesket kan leve i sin opprinnelige tilstand. Dette oppnår vi ved hjelp av en tekno-politisk elite. Rousseau mente at så lenge kirken eksisterer så kan det ikke eksistere en sterk stat. Kirken vil alltid føre mennesker til ulydighet mot staten. Rosseau lovpriser hedenske religioner fordi religion og politikk ble mikset i en person, ett rike og guder som tjente dette rike. Jesus separarerte det teologiske fra det politiske og dette gjorde at staten mistet sin enhet. Kristendommen er altså årsak til maktfordeling i samfunnet. Rosseau lovpriser Islam for å blande religiøs og politisk makt.

Den moderne sekulære liberalismen har fått mye inspirasjon fra Machiavelli, Hobbes, Spinoza og Rousseau. Deres ideer ble anvendt i den Franske revolusjonen som har hatt stor innflytelse i etterkant (spesielt Europa). Denne typen tenkning har igjen spesielt påvirket den politiske venstresiden aller mest.

Hobbes snakket mye om naturlige rettigheter mens kristne filosofer brukte begrepet, "naturloven".  Forskjellen er at i naturlov rasjonaliseringen så er menneskets natur oppdelt inn i mann og kvinne som i sin union bringer frem barn som igjen er noe godt. Ekteskapet er derfor en naturlig standard. Ekteskapet definerer seksuell moral ikke motsatt. I tillegg til naturloven så gir Kristendommen oss åpenbaringen i Bibelen som bekrefter mye av naturloven samtidig som den legger til en del ekstra. Den sekulære liberalismen rev ned helligheten som Bibelen fremmer og forståelsen av naturloven. Dette for å bygge et fundament med kosmologisk relativisme. Det finnes ingen moralsk orden i universet. Vi er frie til å pålegge den ordenen vi ønsker. Dette er en rettighet vi har. Verken Gud eller naturloven kan fortelle oss noe om hvordan virkeligheten er. Abort, barnedrap, drap av eldre, enkel skilsmisse, promiskuitet, pornografi, homoseksualitet og pedofili var vanlig i Romerriket. Mye av dette blir også fremmet av den liberale sekulære staten.  I senere tid så har den naturalistiske Darwinismen også bidratt til å fremme en en virkelighetsforståelse som er materialistisk og som kan formes og utvikles med tiden. En kan gjerne si at leiren blir sin egen skaper og former seg selv etter behov.


De to siste hundre årene har det vært en revolusjon innen Bibel kritikk. D.F Strauss som var (politisk venstre) og en disippel av Hegel er kjent for sin kritikk av Bibelen. Det er liten tvil om at dette var politisk og ideologisk motivert. I Usa så var Thomas Paine en opplysnings kritiker som hadde stor innflytelse. The Second Great Awakening gjorde at opplysningstenkningen delvis ble nøytralisert i Usa. I andre del av 1900-tallet så var omtrent alle Amerikanske høyskoler/universiteter kontrollert av Protestanter. Ofte av pastorer og prester. Hva Usa sine skoler manglet var mastergrader og doktorgrader. Mange reiste derfor til Europa (spesielt Tyskland) for å studere videre for deretter å komme tilbake til Usa. Tysklands universiteter var ofte radikalt liberale. Amerikanerene pakket med seg Bibelen når de reiste og kom til Tyskland men kom hjem til Usa med Spinoza, Rousseau, Darwin, Huxley, Comte, Herbert Spences, D.F Strauss og Marx.  Rundt 1865 så var disse Bibel kritiske teoriene blitt vanlige på Usa sine universiteter. Andrew Dickson White grunnla Cornell University. White er kjent for å fremme en teori om at religion og vitenskap er i konstant konflikt. Dette er blitt tilbakevist av de fleste historikere idag. Det skjedde en spredning av sekulære universiteter fra denne tiden og fremover. Fra 1870 til 1930 så spredde den sekulære liberalismen seg i Usa. 1930 er også regnet som året da kristne i større grad trakk seg bort fra å ha noen reel innflytelse på den Amerikanske kulturen. Den kulturelle revolusjonen etter 1960 kom som et resultat av det som allerede i lengre tid hadde blitt sådd. Det var etter 1960 at den liberale sekularismen ble prekt til folket og fikk en ordentlig innflytelse på selve kulturen.


Hva er løsningen? Wiker peker ut flere ting som kan blir gjort for å forandre ting. 1) Myten om at sekulær liberalismen er nøytral må avlives. Sekulær liberalismen tar stilling til typiske livssynsmessige spørsmål. Hva er den grunnleggende virkeligheten bak alt? Hva er universets egentlige natur? Hva er mennesket? Hva skjer med mennesket når de dør? Hvordan er det mulig å vite noe sikkert om tilværelsen? Hvordan kan vi vite hva som er rett og galt? Hva er meningen bak menneskets historie? Den sekulære liberalismen er et livssyn som innholder politiske, ideologiske og pseduo religiøse elementer. I likhet med andre livssyn så gjør den selv krav på å ha en korrekt virkelighetsforståelse. Påstandene om skillet mellom religion og nøytralitet er omtrent så feilaktig som det kan bli. Alle har et livssyn. Dagens mest populære livssyn er den sekulære liberalismen som har lignende funksjon som en religion. 2) Den offentlige sfæren bør verken være religiøs eller sekulær. Den være åpen for alle livssyn og ikke defineres av noen. 3) Ikke la moralen relativiseres. Alt er lov unntatt å forby. Sekulær liberalismen har en agenda som handler om å lære den neste generasjonen om omfavne deres moral. Nemlig at det ikke finnes noen moral.  4) Vi har fortsatt lovfestet religionsfrihet. Den må vi benytte oss av. Utøvelse religion er en del av dette. 5) Gjenerobre utdannelsen. Utdannelse er kanskje den aller viktigste institusjonen som er med å forme både nåtid og fremtid. 6) Begynne å undervise historie slik ting faktisk skjedde. Det var den katolske kirke som opprettet universitetet. Det er ikke mye positivt en får høre om kirken i historiebøkene disse dagene. Dette til tross for at de kanskje aller største bidragene som vitenskapen, teknologi, kapitalisme, menneskeverdet og universitetet. Alt kom som et resultat av et Bibelsk livssyn motivert av kirken. Den urettferdige fremstillingen av religion og krig bør også undervises objektivt. Årsaken til at vi har skille mellom stat og kirke er på grunn av Kristendommen alene. Dette er ingen sekulær lære men en lære som går direkte tilbake til Jesus. Uten Kristendommen så hadde vi kanskje aldri hatt skillet mellom stat og kirke som to ulike institusjoner som holder hverandre ansvarlige. Den moderne forståelsen av dette skillet er feilaktig. De er skilt som institusjoner men dette betyr på ingen måte at de ikke berører hverandre på ulike områder. Dette betyr heller ikke at religion skal være en privat ting. Alle livssyn bør være ute i det offentlige. Dette inkluderer både religiøse og sekulære. Staten skal heller ikke definere hvordan kirken skal være. Kirken må frigjøre seg fra å bli presset inn i det sekulær liberalistiske dogmene.

For å avslutte et langt innlegg så siterer jeg G.K Chesterton:

It is only by believing in God that we can ever criticise the Government. Once abolish... God, and Government becomes the God. That fact is written all across human history... The truth is that Irreligion is the opium of the people. Wherever the people do not believe in something beyond the world, they will worship the world. But, above all, they will worship the strongest thing in the world. (Det er ikke vanskelig å gjette at det er staten som blir tilbedt).



Ressurser: Det aller mest som er skrevet er tatt fra boken med bilde øverst. Noen tanker er mine egne. Det er en god bok som jeg kan anbefale på det varmeste.


































No comments:

Post a Comment