Monday, 13 April 2015

Bibelen gav oss Menneskeverdet

Menneskeverdet har blitt beskrevet av mange som kanskje det aller viktigste bidraget til menneskeheten. De moderne menneskerettighetene kommer som et resultat av mennskeverdet. Å gi mennskeverdet æren for å være vårt kanskje aller viktigste bidrag er ingen overdrivelse. Spørsmålet blir da hvor mennskeverdet kommer fra? Hvilken virkelighetsforståelse produserte menneskeverdet? Etter mine studier så er jeg overbevist om at Bibelen er årsaken til at folk flest i dag er overbevist om at mennesket er verdifullt. Etter å ha bodd i fire forskjellige land og ellers reist mye så har det jeg allerede visste i forkant blitt bekreftet.

Europa og Amerika har i lang tid vært fremst på mennskeverd og mennskerettigheter. Det er ingen tilfeldighet at folk fra hele verden vil komme til land der de nyter frihet de ikke har i hos seg selv. For å forstå hvor menneskeverdet kommer fra så må vi sammenligne tre ulike kulturer. Gresk, Romersk og Kristen kultur er de kulturene som har bidratt til Vestens utvikling. Hvilke av disse kulturene fremmer menneskeverd?

Barnedrap ble praktisert i både Gresk og Romersk kultur. Barnedrap var så vanlig at Polybius mente at dette var årsaken til lav befolkning i Romerriket. Både rike og fattige familier drepte sitt spedbarn om det var en jente. Rike familier ville som ofest oppdra en jente. Seneca som hadde en bedre moral enn sin kultur mente at barn som var deformerte og unormale burde drepes. Cicero godtok drap av deformerte spedbarn. Dette ble også praktisert av indianere i både sør og nord Amerika før Europeerne kom. Jøder hadde budet om å ikke slå i hel så de ivaretok barna. Kristne var kjente for å redde og adpotere barn som ble satt ut for å dø. I Norge var det kong Olav og tronarvingen kong Magnus som gjorde spedbarnsdrap ulovlig i det 11 århundret. Før kristendommen så var spedbarnsdrap universielt.

Både Platon og Aristotles godkjente abort. Seneca og Cicero var mot abort, men romerne ellers godtok det. Ifølge den Jødiske historikeren Josephus så var Jøder mot abort. Kristne var også motstandere av abort.

Gladiatorkampene var brutale. I motsetning til dagens samfunn der skuespillere tjener seg rike på underholdning så ble gladiatorene slaktet i Colusseum. Historiker W.E.H Lecky sa at det ikke finnes noen reform som er så viktig i historien for mennskeheten som undertykkelsen av gladiator kampene. Kampen ble omtrent på egenhånd vunnet av kirken. Kirken med kristne keisere i spissen stoppet disse kampene. Selvmord var også utbredt i Romerriket. Det kunne være ære å ta eget liv. Indianere praktiserte også dette før Europeerne kom. Kirkefedrene fordømte selvmord.
Men til tross for at kirken både før og gjennom hele middelalderen gjorde mye godt for menneskeverdet, så var også kirken sterkt påvirket av hedensk tanke, Gresk Romersk kosmologisk livssyn og Islamsk fatalisme. Det ble vanlig at de lærde gjennom middelalderen leste Bibelen med Greske forståelse. Dette gjorde at Bibelen ikke ble forstått på egne premisser.

I Romersk, Gresk kosmologisk livssyn var universet evig og hadde ikke en begynnelse. Kosmos var den egentlige virkeligheten der Gud, engler, ideer og mennesker var alle en del av kosmos. Dette betydde at ikke engang Gud kunne forandre kursen på historien. Kosmisk historie begynte i en gullalder, til bronse og jern alder før alt ble ødelagt til å starte over igjen. I et slikt system så er Gud og mennesker bundet til cycles som repteres igjen og igjen. Verken Gud eller mennesket er frie og kan ikke gjøre noe for å forandre sin situasjon. Fatalismen fra Islam påvirket kirken sterkt. Dette gjorde at mennesket ble sett på som bundet av skjebnen, stjernene og andre ting. Livssynet bak horoskopene er basert på lignende ideer.

Charles Trinkaus skriver i Our image og likeness Humanity in Italian humanist thought, at til tross for at Renessanse Humanistene leste, likte og siterte og fremhevet Gresk og Romerske klassikere, så var det fra Bibelen de fikk menneskeverdet. Dette var i motsetning til Romerske og Greske ideer.

Det ble sagt at Grekerne tok feil og at Gud ikke kopierte ideer som allerede eksisterte, men at han skapte alt utav ingenting. Gud er fri og ikke bundet av tidligere ideer, orden og logikk. Mennesket er skapt i Guds bilde, Gud er fri, og derfor er også mennesket fritt og altså ikke bundet cycles, men satt i en situasjon der en kan gjøre noe med tilværelsen. Salutati, Lorenzo Valla og Petrarch formulerte konseptet om menneskeverdet i Renessanssen. Pico Della Miandola oppsummerte deres ideer, og hans syn kom rett utifra 1 Mosebok. Oration of the dignity of man er skrevet og oppsummert av Pico.

Både Jødedommen og Islam hadde et lignende syn at menneske var skapt i Guds bilde, men Kristendommen la til at Gud skaperen av universet kom ned, ble mennesket og døde for våre synder. Poeten Petrarch bruke inkarnasjonen som et sentralt argument i Renessanse Humanismen. 
Den store Renssanse historikeren Trinkaus konkluderte at inkarnasjonen er den teologiske fundamentet som Humanistene brukte for å fremme menneskeverdet og hvorfor mennesket er unikt og verdifullt. I Islam blir det sett på som en fornærmelse at Gud kom ned på mennesket nivå. Dette forhindret Islam å legge grunnlaget for menneskeverdet og menneskerettighetene som Vesten har. 

Ateisten professor John Gray gir også støtte til Kristendommen som bidragsyter til menneskeverdet. Han kaller humanisme for, "Kristendom uten Gud". Kristne ifølge Gray har i det minste gode grunner til å tro at mennesket er verdifullt. Humanister har ikke samme grunnlag om vi skal tro Gray. (Du kan finne dette i boken, "Straw Dogs".)

Den verdenskjente ateisten, filosofen og sosiologen Jürgen Habermas skriver: “Universell egalitarisme, fra hvor idealene utløper om frihet, kollektiv solidaritet, aktiv kontroll over eget liv, frigjøring, samvittighetsbasert moral, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv etter den jødiske rettferdighetsetikken og den kristne kjærlighetsetikken. (…) Alt annet er bare postmoderne snakk".

Et annet kristent konsept, ikke mindre gal: Begrepet av likestilling av sjeler for Gud. Dette konseptet møblerer prototype av alle teorier om like rettigheter. - Fredrich Nietzsche, The Will to Power.

Naturalistisk evolusjon (evolusjon uten Gud) eller spesiell skapelse? Bibelens beskrivelse av mennesket løfter det opp, mens naturalistisk evolusjon degraderer mennesket til dyrestatus. Innenfor panteisme og monoisme (Østelige religioner) er alt en del av guddommen. Både dyr og mennesker har samme verdi. Kanskje ikke tilfeldig at Oxford biologen Richard Dawkins valgte å kalle panteisme for, "Sexed up naturalism". Forskjellen på naturalisme og panteisme rent filosofisk med hensyn til objektiv moral og menneskeverd er ikke stor. Mennesket mister sitt menneskeverd og har like liten verdi som dyr.

Jeg sier derimot ikke at ateister ikke tror på menneskeverdet. Det jeg sier er at selve grunnlaget for å tro på menneskeverdet er borte uten Bibelen. Det på grunn av Bibelens påvirkning på vår kultur at vi holder mennskeverdet så høyt. Det er ingenting som tilsier at dette kan bli opprettholdt over flere generasjoner om grunnlaget skulle bli borte.








Ressurser: Audio lydklipp av Indiske Vishal Mangalwadi: Her. Bøkene som er avbildet ovenfor anbefales også. Professor Mangalwadi sin bok, "How the Bible made your world". Professor i sosiologi Alvin J. Schmidt, "How Christianity Change the World" anbefales også. Du kan finne de på amazon.

No comments:

Post a Comment